Dikt -analyse av Aust- Vågøy

Aust- vågøy er et dikt skrevet av Inger Hagerup i 1941 men ble først gitt ut i 1945 etter krigen. Diktet har både rim og rytme men rimene er bygget opp på en litt annerledes måte: ABCB altså den andre og den siste linjen rimer på hverandre. Dette mønsteret gjentas gjennom hele diktet.

Rytmen er fast og bestemt og som rimingen forandrer heller ikke rytmen seg i mønsteret. Oppsettet av diktet er helt generelt satt i strofer, med fire vers i hver strofe. Siden dette diktet har et alvorlig preg er det bra at denne formen blir brukt. Oppsettet er ryddig og man får med seg handlingen når en leser det.

Aust- Vågøy er skrevet i 3.person og handler om ”de” som brenner ned gårder og dreper mennesker. Disse menneskene som blir behandlet dårlig er kalt ”oss” personene. Det ender med at ”oss” personene ikke skal la ”de” personene få se ned på dem og at ”oss” personene skal stå sammen og vinne over ”de”. Man kan si at ”De” personene er framstilt som de slemme og ”oss” som de snille.

I komposisjonen av aust- vågøy er det brukt mange gjentakelser men det er ingen refreng. ”De” er brukt i hver eneste strofe sammen med ”Igjen” og ”oss” som er med på å gi diktet den rytmen det har. En annen form for gjentakelser er også formen den er skrevet på. Det samme mønsteret er brukt gjennom hele ABCB som er en viktig faktor for at diktet skal bli fast og bestemt.

Dette diktet er veldig konkret men det inneholder også noen språklige virkemidler. Besjeling er et virkemiddel som er brukt som gir en gjenstand eller en ting liv eks: la våre hjerter hugge med harde vonde slag. Ellers er diktet veldig konkret og en skjønner baktanken til forfatteren når en leser det og derfor er ikke flere virkemidler brukt.

Aust- Vågøy har et Innlysende tema hvis man ser både på årstallet av utgivelsen og når det ble skrevet. Inger Hagerup beskriver i diktet sitt invasjonen tyskerne gjorde under 2. Verdenskrig hun sier: ”De brente våre gårder, de drepte våre men la våre hjerter hamre det om og om igjen.” som forteller hva tyskerne gjorde når de kom til Norge. De drepte mennesker og brant ned hus og gårder. Hun skriver også i diktet: ”de brente våre gårder, de drepte våre menn. Bak hver som gikk i døden sto tusener igjen” noe som kan tolkes som at selv om de drepte mange så er det enda flere igjen. I slutten av diktet skriver hun: ”Står tusen andre samlet i steil og naken tross. Å, døde kamerater, de kuer aldri oss.” som tolkes slik at Nordmennene er og skal være sterke og at de som døde skal hedres.

Diktet Aust- Vågøy er et konkret og direkte dikt som ikke er så vanskelig og forstå temaet til. Verken Rimet eller rytmen forandrer seg ikke igjennom hele diktet og det har også et fast mønster det følger hele tiden ABCB. Diktet har ingen refreng men det består av gjentakelser av ord og er bygget opp på den måten at det er fire vers i en strofe. Det er ingen hyppig bruk av virkemiddel siden diktet er så konkret men besjeling er brukt som et virkemiddel.