mandag 26. mai 2008
Limerick
som likte å stå på trammen.
Men trammen den knakk,
og hesten den stakk.
Nå sitter han heller på rammen
tirsdag 20. mai 2008
Dikt -analyse av Aust- Vågøy
Aust- vågøy er et dikt skrevet av Inger Hagerup i 1941 men ble først gitt ut i 1945 etter krigen. Diktet har både rim og rytme men rimene er bygget opp på en litt annerledes måte: ABCB altså den andre og den siste linjen rimer på hverandre. Dette mønsteret gjentas gjennom hele diktet.
Rytmen er fast og bestemt og som rimingen forandrer heller ikke rytmen seg i mønsteret. Oppsettet av diktet er helt generelt satt i strofer, med fire vers i hver strofe. Siden dette diktet har et alvorlig preg er det bra at denne formen blir brukt. Oppsettet er ryddig og man får med seg handlingen når en leser det.
Aust- Vågøy er skrevet i 3.person og handler om ”de” som brenner ned gårder og dreper mennesker. Disse menneskene som blir behandlet dårlig er kalt ”oss” personene. Det ender med at ”oss” personene ikke skal la ”de” personene få se ned på dem og at ”oss” personene skal stå sammen og vinne over ”de”. Man kan si at ”De” personene er framstilt som de slemme og ”oss” som de snille.
I komposisjonen av aust- vågøy er det brukt mange gjentakelser men det er ingen refreng. ”De” er brukt i hver eneste strofe sammen med ”Igjen” og ”oss” som er med på å gi diktet den rytmen det har. En annen form for gjentakelser er også formen den er skrevet på. Det samme mønsteret er brukt gjennom hele ABCB som er en viktig faktor for at diktet skal bli fast og bestemt.
Dette diktet er veldig konkret men det inneholder også noen språklige virkemidler. Besjeling er et virkemiddel som er brukt som gir en gjenstand eller en ting liv eks: la våre hjerter hugge med harde vonde slag. Ellers er diktet veldig konkret og en skjønner baktanken til forfatteren når en leser det og derfor er ikke flere virkemidler brukt.
Aust- Vågøy har et Innlysende tema hvis man ser både på årstallet av utgivelsen og når det ble skrevet. Inger Hagerup beskriver i diktet sitt invasjonen tyskerne gjorde under 2. Verdenskrig hun sier: ”De brente våre gårder, de drepte våre men la våre hjerter hamre det om og om igjen.” som forteller hva tyskerne gjorde når de kom til Norge. De drepte mennesker og brant ned hus og gårder. Hun skriver også i diktet: ”de brente våre gårder, de drepte våre menn. Bak hver som gikk i døden sto tusener igjen” noe som kan tolkes som at selv om de drepte mange så er det enda flere igjen. I slutten av diktet skriver hun: ”Står tusen andre samlet i steil og naken tross. Å, døde kamerater, de kuer aldri oss.” som tolkes slik at Nordmennene er og skal være sterke og at de som døde skal hedres.
Diktet Aust- Vågøy er et konkret og direkte dikt som ikke er så vanskelig og forstå temaet til. Verken Rimet eller rytmen forandrer seg ikke igjennom hele diktet og det har også et fast mønster det følger hele tiden ABCB. Diktet har ingen refreng men det består av gjentakelser av ord og er bygget opp på den måten at det er fire vers i en strofe. Det er ingen hyppig bruk av virkemiddel siden diktet er så konkret men besjeling er brukt som et virkemiddel.
DIKT!
Aust-Vågøy
(Mars 1941)
De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La våre hjerter hamre
det om og om igjen.
La våre hjerter hugge
med harde, vonde slag.
De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.
De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden,
står tusener igjen.
Står tusen andre samlet
i steil og naken tross.
Å, døde kamerater,
de kuer aldri oss.
torsdag 24. april 2008
Nok en gang suksess for Lindell!
Unni Lindell har skrevet en rekke kriminalromaner hvor det ofte er etterforsker Cato Isaksen som er hovud person hvor uoppklarte drap og forsvinninger blir satt i fokus. Hun har også skrevet Ungdomsromaner samt, humor, dikt og barnebøker.
Handlingen i boken er basert på etterforsker Cato Isaksen og hans familie og koleger. Hvor etterforskeren blir innkalt av sjefen sin for å etterforske et drap på vinderen i Oslo. Når han ankommer åstedet får han vite at det er den 42 år gamle bratsjspilleren Siv Ellen Blad som er rammet. Hun har en datter på 15 år og jobber selv på et postkontor. Hun er nylig skilt fra eksmannen sin Axel Blad.
Videre i etterforskningen finner Cato Isaksen og hans koleger ut at Siv Ellen Blad har flere koblinger til forskjellige menn som har mislikt henne: eksmannen axel blad, hennes kolega i operaen Pavel Platnek, leieboerens venn, en pensjonert advokat og en ung postkunde. Men hvem drepte henne og hvorfor? Cato Isaksen vil begi seg ut på en sak som ikke bare ryster han, men også de menneskene rundt han, familien.
Unni Lindell klarer på en fantastisk måte å trollbinde leseren fra første til siste side. Boken hennes er skrevet i den form at leseren ofte kjenner seg igjen i visse situasjoner: familie- konflikter og tanker alle mennesker har. Hennes måte å skrive på gjør bøkene derfor mer realistiske og interesante og hun er flink til å trollbinde leseren med alle sine detaljer og beskrivelser i hver situasjon.
Spennings nivået i denne boken er høyt hele veien og det gjør at det ikke er mulig og legge den fra seg. Hennes person og miljøskildring går så i detalj at man føler man blir virkelig kjent med hver karakter, noe som gjør denne boken enda bedre.
Unni Lindell har virkelig fått nok en suksess. Orkestergraven er virkelig en bok verdt og lese og jeg vil anbefale den på det sterkeste. Grunnen til det, er hennes detaljerte beskrivelser og spennings kurver gjennom hele boken og den fanger deg til å lese enda mer. Jeg vil derfor gi denne boken terningkast 6.
Charlotte Asplin
Unni Lindell
Unni Lindell er født og oppvokst i 1957 i Oslo og har allerede vist som 10 åring at det var forfatter hun skulle bli. Unni skrev mange dikt og små fortellinger i sin barndom som hun sendte til aviser eller ukebalder før hun debuterte med ungdomsromanen "Den grønne dagen" i 1986. Bøkene hennes etter den tid har hatt stor suksess og er spredt utover i verden og oversatt til hele 10 forskjellige språk.
Lindell har opprinnelig utdannet seg til å bli jornalist og jobbet som freelanser, fordi det var skrive hun ville gjøre og begynte noen år senere som forfatter.
Bøkene hennes er skrevet i den form at leseren ofte kjenner seg igjen i visse situasjoner, familie konflikter og tanker enkeltmennesker har. Hennes måte å skrive på gjør bøkene derfor mer realistiske og interesante og hun er flink til å trollbinde leseren med alle sine detaljerog beskrivelser i hver situasjon. Her er et intervju fra boken "Orkester Graven".
Unni Lindell har også vunnet mange priser for bøkene sine
Norges beste ungdomsbokforfatter av ungdomsklubbens medlemer- Annas barn
Kritikerprisen for årets beste barne- eller ungdomsbok 1994, for Sugemerket
Mads Wiel Nygaards legat 1998
Rivertonprisen 1999, for Drømmefangeren
START!
Vi har fag dag i norsk og jeg skal jobbe med en forfatter og en roman. Vi har selvfølgelig lest romanen så det vi skal gjøre er å skrive en slags "anmeldelse" av den og en beskrivelse av forfatteren. Jeg har selv valgt Unni lindells "Orkester graven" å lese.
God fornøyelse!